Vi fikk en ny gjenreisningstid

Alf E. Jakobsen (Ap) ble ordfører i Hammerfest i 1999. Han overtok etter Tormod Bartholdsen (H) rett før petroleumsindustriens inntog, som forvandlet byen fra en noe slitt fiskeri- og industriby med innbyggertall som var dalende.


BJØRN EGIL JAKOBSEN
[email protected]


– Hammerfest har alltid levd av det havet gir, sier ordfører Alf E. Jakobsen. (Denne artikkelen har tidligere blitt publisert i vårt papirmagasin Porten til Barentshavet).

Siden slutten av 1950-tallet var den store næringslivsbedriften Nestlé/Findus, og som på det meste hadde 1.100-1.200 ansatte på land, og omkring 500-600 på sjø.

– Når man ser tilbake på 1980-tallet ser man en gradvis reduksjon av aktivitetene på sjø og land hos byens hjørnesteinsbedrift, fastslår ordfører Alf E. Jakobsen.

Byen trengte flere bein å stå på

– Det var nedlegging av frityren, verkstedet, slippen osv, sier han, og legger til at da så man at Hammerfest trengte flere bein å stå på.
– Hammerfestsamfunnet begynte å se at petroleumsnæringen ville være «redningen» dersom vi fikk virksomheten i gang i Barentshavet, fortsetter han, og slik ble det.
Ordføreren ser også tilbake til 1970-tallet, og forteller at Regionplankontoret allerede i 1972 fattet et vedtak om at de skulle jobbes for en fabrikk tilknyttet petroleumsvirksomhet på Rypeklubben i Rypefjord.

– Vi kan trygt si at vi var forut for vår tid, men næringsliv og politikerne i Hammerfest ga aldri opp at dette var en næring som skulle gi ny næringsutvikling og vekst i Hammerfest. Foto: Bjørn Egil Jakobsen

Ble jobbet systematisk

– Vi kan trygt si at vi var forut for vår tid, men næringsliv og politikerne i Hammerfest ga aldri opp at dette var en næring som skulle gi ny næringsutvikling og vekst i Hammerfest.

Fra midten av 80-tallet ble det jobbet veldig systematisk fra næringslivet og kommunen for å få etablert ringvirkninger rundt drift av petroleumsvirksomhet i Barentshavet, fortsetter ordfører Alf E. Jakobsen

Jobbet mot sentrale myndigheter

Det ble etablert et eget sekretariat for Samarbeidsgruppe Snøhvit, og det ble også etablert en styringsgruppe Snøhvit, som ble ledet av fylkesordfører og med ordfører i Hammerfest som nestleder.

– Disse jobbet systematisk mot sentrale myndigheter og petroleumsselskap for å få etablert Hammerfest som et «industrikluster» for petroleum i Barentshavet, forteller han.

Folketallet gikk bratt nedover

Letefasen for Snøhvit startet i 1980 og de første funnene ble gjort i 1983-84, men hva skjedde i Hammerfest før vedtaket i Stortinget?

– Folketallet hadde en bratt kurve nedover og vi var 9.020 personer da vedtaket ble fattet. Folk flyttet dit det var jobb å få, og det er ingen tvil om at gass- og oljeaktivteten ga Hammerfest en ny vitalisering, fastslår ordfører Alf E. Jakobsen når han ser tilbake på årene som har gått etter vedtaket kom og gassfabrikken på Melkøya ble en realitet.

I august 2017 feiret Hammerfest LNG ti års produksjon i Hammerfest. På bildet ser vi daværende fabrikksjef Unni Merete Hofstad Fjær og industrikoordinator Therese Bang Larsen (t.h.). Foto: Bjørn Egil Jakobsen

Snøhvitprosjektet godkjent i 2002

– Ungdom flyttet hjem til Finnmark og har sett store muligheter for et flott liv i Hammerfest. Det gikk litt «sport» i det fra hammerfestungdom som var sørpå, flytter du hjem så flytter vi var omkvedet, smiler han.

Snøhvitprosjektet ble godkjent i Stortinget i 2002 og vi vet alle at dette ga grunnlag for stor optimisme i Hammerfest.  Nedgangen i folketallet stoppet opp og vi fikk ny befolkningsvekst.

– Mange av de som flyttet hit var i alderen 20 til 40 år. Veksten har så langt vært på omkring 1540 personer, fastslår ordføreren.

I april 2015 var Goliat-flyteren til Eni Norge (i dag Vår Energi) synlig i Hammerfest, og året etter var plattformen i produksjon. Foto: Vår Energi

Eiendomsskatten ga god økonomi

Eiendomsskatten fra Melkøya ga økonomiske krefter til å fornye byen og kommunen. Rive gammelt og bygge nytt.

– En by med nedslitt infrastruktur fikk en formidabel fornying både offentlig og privat, erkjenner ordføreren i dag.

Han peker på at skoler, barnehager og SFO har blitt fornyet, samt at gater og annen nedslitt infrastruktur har fått en skikkelig renovering. Hammerfest har rett og slett vært gjennom en helt ny gjenreisningstid.

– Gir 1.200 nye arbeidsplasser

– Samlet gir petroleumsnæringa direkte og indirekte ca. 1.200 nye arbeidsplasser med stort og smått. Det samme som fabrikken Nestlé hadde i sin glanstid, sier ordføreren.
Han peker også på at det i dag eksempelvis er over 100 ulike selskaper som har leveranser til petroleumsvirksomheten her.

– For etter Snøhvit kom Eni Norge (i dag Vår Energi) med Goliatprosjektet, og hvor selskapets region-/lokalkontoret er lokalisert i Hammerfest, fortsetter ordføreren.

I desember 2017 ble det også mange tomler i været for hammerfestordføreren sammen med daværende olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) og områdedirektør Siri Espedal Kindem hos Statoil (i dag Equinor), som følge av at plan for utbygging og drift for Johan Castberg (PUD) var levert. Foto: Bjørn Egil Jakobsen

Johan Castberg er neste ut

– Nå er Johan Castberg under prosjektering og utbygging. Ulike andre selskap har gjort funn og øker sin aktivitet i Barentshavet, påpeker ordfører Alf E. Jakobsen. For «eventyret» er langt fra over for olje- og gassbyen i nord.

Ingen er selvsagt i tvil om at det er inntoget av olje- og gassnæringene som har gitt Hammerfest mulighetene til å fornye infrastruktur, bygningsmasse både i offentlig og privat virksomhet.

Vi må ha flere tanker i hodet

Etter høstens kommunevalg gir han seg etter å ha vært ordfører siden 1999. Bare avbrutt av en permisjonsperiode fra 2006 til 2009, og han har følgende råd til sine arvtakere.

– Framover må vi ha flere tanker i hodet samtidig, sier ordfører Alf E. Jakobsen, som har følgende råd å gi til de som skal styre kommunen inn i det vi har i vente.

– Det ene er fortsatt å legge til rette for Petroleumsvirksomheten i mange tiår framover, men samtidig må vi utvikle fiskeri-, oppdrett og reiseliv/turisme for å nevne noen viktige områder som er «fornybare» næringer som vi skal leve av når petro-virksomheten går mot slutten, avslutter ordfører Alf E. Jakobsen.

– Få vet hvor mye Hammerfest blødde i årene før Snøhvit-vedtaket kom. Vi tapte mange politiske slag hos fylkeskommunen, forteller tidligere ordfører Tormod Bartholdsen. Foto: Bjørn Egil Jakobsen

Tormod var ordfører før Alf

I årene 1995 til 1999, altså perioden før Alf E. tok over, var Tormod Bartholdsen (H) ordfører i Hammerfest. Årene før var han også fylkespolitiker i Finnmark.
De første årene var det Slettnes som ble utredet som ilandføringssted for gassen, og Bartholdsen forteller at han hadde en munn med i spillet da Statoil fattet interesse for å utrede Melkøya som aktuell.

– Det var faktisk jeg som kom med forslaget. Ideen kom under en samtale mellom meg og Herold Paulsen, og så presenterte vi forslaget for en prosjektleder hos Statoil som tok ballen, forteller Tormod Bartholdsen.

Hammerfest blødde i disse årene

– Få vet hvor mye Hammerfest blødde i årene før Snøhvit-vedtaket kom. Vi tapte mange politiske slag i fylkeskommunen. De andre sa at vi får jo Snøhvit, forteller Tormod Bartholdsen når han ser tilbake på årene i politikken og ventinga mange gjorde på Snøhvit.

Ifølge ham førte derfor forventningene man også hadde i resten av fylket til Snøhvit at Hammerfest ble nedprioritert når midler ble fordelt på kommunene i Finnmark.

– Vi skulle jo få Snøhvit.Blant annet ble det overført mye til Sydvaranger, og ingenting til Hammerfest. Så dette var en spennende tid, forteller Tormod Bartholdsen i dag.

I Leirvika bygges det ny terminal og base for ASCO, og rett før påske kom første oljeplattform inn til Polarbase, som ligger like ved. Foto: Bjørn Egil Jakobsen

Hva hadde skjedd uten Snøhvit?

– Det var godt da Snøhvit endelig kom, men oppturen kom etter min tid som ordfører, sier gammelordføreren. Og det er han glad for.

For hva som hadde skjedd med den da noe slitte Hammerfest om Snøhvit ikke hadde kommet, tør han nesten ikke spekulere i.

– Vi vet ikke, men uten Snøhvit og Findus lagt ned. Ja, da hadde vi fått det veldig vanskelig, sier Tormod Bartholdsen.

– Jeg sa i 1999 i min avsluttningstale som ordfører at jeg ikke fikk klippet mange snorer i min tid, men etterfølgeren skulle få mange.

Polarbase har vokst seg større og større i takt med utviklingen i resten av byen. Her er det bygget kaier og infrastruktur for å betjene olje- og gassindustrien. Foto: Polarbase