Hva skjer og skal skje her oppe i nord?

Fem menn fra Oljedirektoratet besøkte i vinter Finnmark for å treffe redaktører og journalister. Målet var å spre kunnskaper.


BJØRN EGIL JAKOBSEN
[email protected]


Ideen om å reise rundt for få journalister mer interessert i å lage nyheter og reportasjer om olje og gass, fikk presseansvarlig Bjørn Rasen hos Oljedirektoratet under en samtale med daværende NRK-redaktør Morten Ruud på Barentshavkonferansen i fjor.

I forkant av årets Barentshavkonferanse i Hammerfest bestemte Rasen seg derfor for å gjennomføre presseturer til Alta, Hammerfest og Kirkenes, og han fikk med seg fire gode kollegaer. (Denne saken har tidligere vært publisert i vårt papirmagasin Porten til Barentshavet).

Direktør Bjørn Rasen viser her fram illustrasjon som viser det norske statsapparatet som er involvert i norsk. olje- og gassproduksjon (Statoil heter nå Equinor). Så her er det bare å gå i gang og søke på nettet om du vil lære mer om Ptil, OD, OED, Petoro, Gassnova, Gassco og Gassled.

God del lett tilgjengelig

For det er ikke på få nettsider i Statsapparatets regi man kan finne relatert informasjon enten man er journalist som vil informere leserne sine, eller bare en interessert innbygger som vil lære mer om hva som skjer og som skal skje de neste tiårene.

En god del ligger for eksempel lett tilgjengelig på npd.no. Altså Oljedirektoratets nettside.

Etter at de besøkte Finnmark har direktoratet også lansert helt nye nettsider, hvor du for eksempel lett kan finne kart og lister for hvor det skal pågå seismikk, resultater fra leteboring, produksjonstall og boretillatelser.

Statsapparatet er stort, og du finner derfor mange nettsider om norsk kontinentalsokkel, forklarer direktør Bjørn Rasen.

Barentswach.no

Man kan også gå inn på nettsidene barentswatch.no om man ønsker å finne fram til data om norsk havbruk, lakselus og fiskesykdommer i oppdrett, bølgevarsler, fiskinfo, polare lavtrykk og arealverktøy.

Nettsidene Barentswatch.no skal også være et verktøy som gir rednings- og beredskapsressurser en samling av informasjon om ressurser.

– Hvis turen vår viser seg å være nyttig kan det tenkes at vi utvider konseptet og reiser til andre steder i landet, sa presseansvarlig Bjørn Rasen da han besøkte Hammerfest.

Noe krever litt studering

Noe data viser seg å være lett tilgjengelig umiddelbart, mens andre verktøy på sidene som gir presse, hvermansen og ikke minst industrien selv tilgang på informasjon, krever litt studering for at man skal klare å finne fram til nøyaktig de dataene man er ute etter fra det norske statsapparatet.

For eksempel kan man finne ut hvor mye olje og gass har Norge hittil produsert, og hva man tror er igjen av landets ressurser på de ulike feltene i nord og sør.

Direktør for leting, Stig-Morten Knutsen, som har kontor i Harstad kunne vise at man tror at man enda ikke er halvveis i norsk produksjon av olje og gass.

Det går mot ny produksjonsrekord i 2023, viser letedirektør Stig-Morten Knutsen i Harstad.

– Produsert 47 prosent

Det man tror er på norsk sokkel når det kommer til Norges totale ressurser er 15,6 milliarder Sm3 oljeekvivalenter.

Ønsker man dette tallet oppgitt i antall fat kan man gange med 6,29 og få 98 milliarder fat oljeekvivalenter.

– Og av dette har vi produsert 47 prosent, sa direktøren for leting, og la til at man i dag tror at de største ressursene av uoppdagede ressurser vil man finne i Barentshavet.

– De største ressursene til nå har vi produsert i Nordsjøen, påpeker han.

 

Olje ned og gass opp

For å vise hvor stor olje- og gassaktiviteten har blitt i Barentshavet tok han for seg de 52 lisensene som er delt ut i havområdet her nord.
– 14 av lisensene kom nå nylig, og ni av dem kom i fjor, sier han.

Letedirektøren forklarte også om de åtte letebrønnene som ble boret i Barentshavet i fjor, de rundt seks som er ventet i år, og han viste hvordan man finner fram til fakta om felt som er godt kjent slik som Snøhvit, Goliat og Johan Castberg.

Snøhvit hadde produksjonsstart i 2007, og produksjonstiden er beregnet til 50 år. Utbyggingen av feltet Askeladden inngår også, forteller Oljedirektoratets direktør Tomas Mørch.

Selv om oljeproduksjonen har gått ned siden toppårene på begynnelsen av 2000-tallet, så stiger grafene på grunn av produksjon av gass, og letedirektøren ser for seg ny rekordproduksjon på norsk sokkel om få år.

– Vi har gått til å bli enda større på gass, og i 2023 venter vi produksjonsrekord, forteller letedirektør Stig-Morten Knudsen.

Litt mer fakta om feltene

Ekofisk og Statfjord er de største feltene i Norge målt i reserver og produksjon. Når vi snakker om landets funnportfølje er Wisting, som kan komme i sving noen år etter Johan Castberg, størst.

– I funnporteføljen, som viser de store utbyggingene vi har i sikte, så er det feltet Wisting i Barentshavet som er størst, forteller Ojedirektoratets Tomas Mørch, og peker på et felt på kartet langt nord i Barentshavet når han går i gang med å forklare forvaltningsbiten som går på utbygging og drift av norske olje- og gassfelt.

Oljedirektoratets direktør Tomas Mørch peker på grafen over funnporteføljen til Norge, som viser det store funnet Wisting. Dette funnet ligger lenger nord i Barentshavet enn Johan Castberg. Om vi snakker om felt, så er imidlertid Johan Castberg større. Foto: Bjørn Egil Jakobsen


De forskjellige fasene.

Han forklarer om de ulike fasene når vi snakker om framtidige planer, og starter med BOK-fasen (DG1) (beslutning om konkretisering) til BOV-fasen (DG2) (beslutning om videreføring), PUD (DG3) (Plan for utbygging og drift) og fram til samtykke og produksjonen starter.

Her peker Mørch på Wisting, som er den største grafen i funnporteføljen. Johan Castberg er større, men Castberg har kommet mye lenger i fasene i forvaltningsbiten, og har status som et felt.

Johan Castberg før Wisting

– Wisting kommer i april i BOK-fasen. Altså beslutning om konkretisering, forklarte Tomas Mørch i vinter, og viste fram informasjon som viser at dette er et felt man har visjoner om skal produsere i 25 år fra produksjonsstartdato i 2026.

Neste prosjekt, som altså er noen steg foran Wisting, er Johan Castberg hvor PUD ble godkjent i juni 2018 og produksjonsstart er satt til 2022.

Planleggingen av Wisting er i startfasen, viser han.

50 år for Snøhvit

Deretter tok han for seg Goliat som kom i drift i mars 2016, og Snøhvit som startet produksjon i 2007, og viste hvordan man kan finne data om de.

– Johan Castberg og har produksjonstid på 30 år, mens man opererer med 50 år for Snøhvit, forklarer Tomas Mørch.

Feltet Johan Castberg har planlagt produksjonsstart i 2022.

Direktoratets Hans Stokka forklarte journalistene hvordan man bruker faktakart og faktasider, Jan Stenløkk fortalte om regelverk når det gjelder seismikk i forhold til fiskeri og hvordan og når dette foregår i de norske havområdene.

Goliat hadde produksjonsstart 2016. Alle dataene finner du altså på nettsidene til statsapparatet.

Les om Johan Castberg i ukens avis: