Det kommunale selskapet Hammerfest havn KF har hatt en viktig rolle

Det kommunaleide selskapet Hammerfest havn KF kom på slutten av 1990-tallet på alvor inn, og tok en viktig rolle for å ruste Hammerfest til olje- og gassaktiviteten som kom.


BJØRN EGIL JAKOBSEN
[email protected]


I årene 1982 til 1995 jobbet hammerfestingen John Wahl på en av Hydros olje- og gassbaser med logistikk, og han forteller i dag at han så hvor mange arbeidsplasser og mye verdier dette skapte. Året etter hjemme i Hammerfest ble han valgt som havnestyreleder.
– Da jeg startet som havnestyreleder i 1996 var havna i hvert fall et 90 prosent forvaltningsorgan og knapt 10 prosent næringsutvikler. I dag er vi i hvert fall 85 prosent næringsutvikler, fastslår styreleder John Wahl.

– Investeringene var nødvendig

Han forteller at endringen kom utover 2000-tallet etter at Snøhvit var besluttet, men påpeker at Hammerfest havn også har fokus på og inntekter fra frakt, fiskeri og reiseliv.

– Olje og gass utgjør nok ca. 35-40 prosent av inntektene våre, sier havnekaptein Jon Helge Løkke, og fastslår at investeringene som har blitt gjort bringer inn gode inntekter.

– De første årene var det ikke de helt store inntektene, men investeringene vi gjorde utover 2000-tallet var nødvendig for å møte og få den utviklinga vi nå ser, sier John Wahl.

– Vi forente våre krefter

Havnestyrelederen minnes at offentlige/private samarbeid, som Hammerfest havn KF har deltatt med de siste årene – startet med å få bygd et fryseri til fisk i Rypefjord.

– Vi var en gruppe som forente våre krefter for å få bygd kai for landing av fisk, som ble knyttet til Polarbasen sin kai. Vi fikk støtte utenfra også, forteller John Wahl, og trekker fram daværende havnefogd Roll Stiansen, tidligere næringssjef Alf Birger Olsen og Arvid Jensen, som viktige pådrivere.

Arvid Jensen pekes på som en av flere viktige pådrivere for olje- og gassindustrien, som forandret Hammerfest. Foto: Bjørn Egil Jakobsen

Møttes over en kaffekopp

– Til slutt manglet vi tre millioner kroner, og i et møte over en kaffekopp ble jeg, Alf Birger Olsen, daværende MU-leder Torgeir Størseth (Ap), daværende ordfører Tormod Bartholdsen (H) og Herold Paulsen som satt i formannskapet for Høyre, enige om at kommunen måtte forskuttere disse millionene, forteller John Wahl, og saken ble behandlet i formannskapet og kommunestyret – og de tre millionene kom på bordet.

– Det tok litt tid før kommunen fikk pengene tilbake, men de gjorde det, smiler Wahl.

– Hadde en dyktig næringssjef

– Alle var enige om at det var viktig for byen at vi forente krefter, og Hammerfest kommune hadde en kreativ og dyktig næringssjef som fikk dette til, fastslår Wahl, og kaller dette samarbeidet for starten på det som ble et stort offentlig/privat samarbeid om utbygging av nødvendig kai-infrastruktur i byen .

Dette mener han gjorde at Hammerfest satte seg i førersetet for å bli det naturlige stedet for olje- og gassindustrien å slå seg ned på.

Styreleder John Wahl og havnekaptein Jon Helge Løkke hos Hammerfest havn KF. Foto: Bjørn Egil Jakobsen

– Dette var år med lav virksomhet

– Vi tok et strategisk valg for å sørge for at basen ble i Hammerfest. Det er også et viktig poeng at dette skjedde i årene hvor det var lav virksomhet, og dette skjedde i forståelse med politisk ledelse. For Hammerfest kommune er våre eiere, påpeker havnestyrelederen.

Ifølge ham var dette viktig politikk for at Hammerfest skulle befeste posisjonen som baseby for olje- og gassindustrien, selv om det tok mange år, og Wahl minner om at Polarbase en periode både hadde solgt og reparert snøscootere og produsert fiskekasser for å overleve mens ventet på at oljeindustrien.

– Kunne ha mistet styringa

– Dette var uhyre viktig, og man kunne ha risikert at basen fikk andre eiere. Da er det ikke sikkert at vi hadde hatt styringa i Hammerfest, fastslår havnestyreleder John Wahl.

Han legger til at da Norsea Group kom inn på eiersiden på Polarbasen, så syntes man her at det man hadde gjort i Hammerfest som et offentlig/privat-samarbeid var fornuftig.

– De investeringene man gjorde leverer tilbake i dag. I tillegg til at vi er rustet til å ta mot industrien, forsikrer havnekaptein Løkke, og peker på all infrastrukturen som er bygd på ulike steder i byen.

– Med på å betale for havnebåten

– I dag har Hammerfest infrastruktur på plass til å ta inn rigger, vi har tungløftkai og ro-ro-kai, som vi eier sammen med Polarbase, forklarer havnekaptein Jon Helge Løkke, og trekker også fram at da Snøhvit kom ble det også inngått et nært samarbeid også med oljeselskapet Statoil.

– Statoil var med på å gi et bidrag til den nye havnebåten «Håja» i 2007. Statoil ønsket døgnkontinuerlig havnevakt under anleggsperioden på Melkøya, og det ble opprettet ei ekstra stilling som ble betalt av Statoil i en periode. Havna har siden den gang hatt vakt 24/7, forteller havnekaptein Jon Helge Løkke.

– Fortsatt daglig kontakt

Fortsatt har Hammerfest havn KF og oljeselskapet Equinor (tidligere Statoil) god kontakt og samarbeid.

– Vi har daglig kontakt med ansatte på Melkøya, forteller Løkke, og forklarer at farvannet rundt Hammerfest er et VTS-område som er overvåket av blant annet radaren som er lokalisert ute på Melkøya.

– I tillegg til losbåt brukes også loshelikopter til de største fartøyene som anløper Hammerfest, forklarer havnekapteinen. Dette er en tjeneste som forvaltes av Kystverket, og betales av brukerne av tjenesten.

Faksimile: Man har også brukt krefter på å markedsføre byen på messer i inn- og utland. Hammerfestingen 11. mai 2016

– Husker første salve på Melkøya

Havnestyreleder John Wahl minnes også da den første salven skulle sprenges på Melkøya som en symbolsk markering av at nå var Snøhvit-utbyggingen i gang.

– Oljegruppa og andre inviterte skulle bli med ut i båt. Vi bar om bord champagne i båten, mens daværende informasjonsleder Sverre Kojedal fra Statoil satt på ordfører Alf E. Jakobsens kontor. Alle parter hadde ikke skrevet under kontrakten. Etter en stund fikk vi beskjed om at vi måtte bære champagnen på land igjen, forteller John Wahl.

– Mye skjedde «fem på tolv»

– Deretter gikk det en ny halv time. Så fikk vi beskjed om å bære campagnen om bord igjen, og til slutt kom Kojedal og ordføreren ruslende ned til båten. Det var mye som skjedde «fem på tolv» den gang, humrer John Wahl.

Etter Snøhvit-utbyggingen startet gjennomgikk byen en stor forvandling. Findusområdet i sentrum ble revet, og med det forsvant en del kaier også.

– Kaimetrene har vi opprettholdt med det vi har bygd på Polarbase, sier Wahl, som mener det kommunale samarbeidet Hammerfest havn KF har hatt med ulike private interesser har vært viktig for å ruste byen for utviklingen.

Faksimile: Hammerfestingen 16. juli 2013

– Også samarbeid på Fuglenes

– På Fuglenes ble vi enig med GC Rieber å bygge kaiene våre sammen. Også det har vist seg å bli et viktig trekk. For da basen Asco banket på døra hadde vi arealer å tilby, fortsetter havnestyrelederen, og peker på at samarbeidspartneren GC Rieber også har vært opptatt av å utvikle området på Fuglenes mot olje, gass og sjømat.

– Den gamle helikopterhangaren og det tidligere «Sjøgren-bygget» kjøpte vi opp. Vi ønsker å være en maritim næringsutvikler, og ved å legge tilrette kan vi få etablerte bedrifter til å komme hit og slå seg ned, mener han.

– Møttes på oljekonferanse i 2014

Ifølge Wahl ble kontakten med Asco etablert under en oljekonferanse i Stavanger i 2014. Her ble Hammerfest havn kontaktet av oljebasen om en mulig etablering i Hammerfest.

– Sent på høsten kom de hit på møte, og 1. januar 2016 var de i gang. Det var full gass. Mye skulle på plass,men vi klarte det, konstaterer
John Wahl, og peker på at det var havnas ansatte som heiv seg rundt og fikk det til.

– Asco har flere operatørkontrakter, og etableringen på Fuglenes var bare midlertidig. De måtte ha et annet alternativ, og nå er vi i gang i Leirvika, smiler John Wahl.

– Det er heldig å ha to oljebaser

– Det har blitt stilt spørsmål om det er behov for to oljebaser i Hammerfest, men operatørene har sagt at det er heldig å ha to. Det har man også i Sandnessjøen, fastslår John Wahl.

Og i Leirvika pågår utbyggingen for fullt. Her blir det både en ny oljebase, men også ny godsterminal for byen. Altså Hammerfest terminalen, som er et dattersselskap av Hammerfest havn KF, som er utbygger.

Faksimile: I forbindelse med «ren havn-prosjektet». Ønsker man også å legge tilrette for å bygge en ny bydel i byen. Hammerfestingen 19. april 2018

Planlegger prosjektet «ren havn»

Et annet viktig prosjekt for Hammerfest havn KF er «ren havn». Havnestyrelederen forteller at dette prosjektet kom på banen som følge av at havna i Hammerfest var den mest forurensede havna i Nord-Norge, og som skyldes nedbrenningen av byen i 1944.

– Flere har gått sammen, og man har fått på bordet et prosjekt som gir synergieffekt, forklarer John Wahl.

Prosjektet har en kostnad på 430 millioner kroner, og av dette skal 130 millioner kroner komme fra Miljødirektoratet.

Jobber for å få pengene i 2020

I kombinasjon med opprenskning av havneområdet, ønsker man også å bygge ny og større D/S-kai i sentrum på nærmere 300 meter, rive terminalbygget i byen, samt forlenge fiskerikaia på Fuglenes med 110 meter.

– Vi fikk ikke penger for 2018/2019, men nå jobber vi mot regjering og Stortinget for å få bevilgningen på plass i 2020, sier Wahl.

Faksimile: Det kommunaleide selskapet har også satt seg i førersetet når det gjelder cruisebåttrafikken til byen. Hammerfestingen 9. juni 2017